Etappe 3: Bocas del Toro, Panama

Who knows what secrets the ocean keeps

Jeg hadde akkurat satt meg ned bakerst i båten som skulle ta oss inn til Bocas del Toro-øyene i Panama når Denguefeber-depresjonen slapp taket og apatitåka som hadde stått mellom meg og Costa Rica forsvant. Realiteten i å sitte ytterst i en mangrovesump i påvente av å reise inn i den, mens barn maser om balboas - dollars - i tips for å hjelpe med bagasjen kom uventet men raskt. You're not in Kansas anymore. Der og da var det ganske langt til Café Amsterdam.

Når vi kom i land i mørket i Bocas Town var det franske kolonistil-bygninger med restauranter og barer på brygger ut i vannet, krydret karibisk matlukt, trommerytmer, støv og hete, franskmenn med tydelig aksent, på den lokale politistasjonen hang en håndfull fanger med hendene ut av vinduene i første etasje, sure negresser, flere barn som ville bære bagasjen og vise vei til hotellet for en dollar.

Bocas del Toro er en sump og øygruppe på Panamas karibiske kyst, ikke langt fra grensa til Costa Rica. Det antydes at det er et uberørt naturreservat. Det er det ikke, men naturen er likevel flott med snorklebare rev, ensomme strender og mangroveskog mellom øyene. Mangrove er en tresort som kan plante røttene sine i saltvann og havbunn, og lager fascinerende flytende øyer med trær uten fastland under. Men området er truet av amerikanske investorer som har kjøpt det meste av landflaten og delt den opp for salg og holiday resorts. De siste fem årene har turismen endret seg, og noen av innflytterne som hadde bodd der i flere år hadde begynt å se etter andre karibiske paradis.

For meg er er Bocas del Toro en omvei til Buenos Aires. Jeg møtte noen norske jenter i San Jose og fant det for godt å bli med dem ned for å se hvordan karibien er. Havet her er helt flatt i oktober, men når det er bra surf her skal det etter sigende være karibiens beste breaks.

Videre er det ikke så mye å skrive om Cuba Librés og strandliv, men det er alltids noe å ta bilde av:

(Strengt tatt var det vel ikke bare Cuba Librés, men mer Flaming Amnesias, Jungles Juices, World Peaces, White Russians, Panamas, Atlases, Sobreranas, noen detaljer jeg ikke husker OG Cuba Librés.)

Mondo Taitu. Populært vannhull og hostell blandt skandinaver. Mono med palmer.
En slags firfirsle som begynner å synge hvis man trykker kameraet for nært
Hvis ikke dette naturbildet er pent nok kan det faen meg være det samme.
Nettopp ankommet karibien, bilde fra bussen
Krystallklart, men flatt hav
Merk hvor mange andre som er i dette tropisk paradiset
Kokainsmugler på vei med et parti fra Colombia
Her i Panama kan man ikke ha med gunnern i banken engang